Krig er en kostbar affære, og i 1939 var Tyskland nærmest blakk med en økonomi som var i ferd med å overopphetes og gå mot hyperinflasjon. Hitler hadde akutt behov for hard valuta for å finansiere krigsmaskinen sin, og den eneste måten han kunne skaffe dette på, var ved å selge gull han hadde plyndret fra nasjonalbankene i Østerrike, Tsjekkoslovakia og alle de okkuperte landene etter september 1939. En annen kilde til gull var tyveriet av personlig gull, spesielt fra jøder, hvor den mest groteske formen var tyveriet av tann-gull fra konsentrasjonsleirene. Ingen nøytrale land ville akseptere Reichsmarks, så gullet måtte hvitvaskes gjennom sveitsiske banker. Historien om Sveits' medvirkning i tyske krigsforbrytelser er fortsatt gjenstand for kontroverser og rettssaker. Det stilles også spørsmål ved rollen til andre land, spesielt Portugal, i hvitvaskingen av stjålet gull for nazistene. Vatikanets forhold til Hitler har ofte blitt sett som tvetydig, og denne boken undersøker Den hellige stols rolle i frakten av gull.
