I februar 1917 innledet tyske U-båter en brutal og uhindret kampanje mot både allierte og nøytrale skip. Ved sin høydepunkt i april, ble hele 860 000 tonn av alliert handelsfartøy senket. Storbritannias overlegenhet til sjøs ble utfordret på en alvorlig måte, noe som også truet mulighetene for seier i den pågående krigen. Den mannen som tok opp utfordringen var Storbritannias nye Første Sjøherre, Sir John Jellicoe. Tidligere, frem til desember samme år, hadde han vært kommanderende admiral for den store flåten – berømt omtalt av Churchill som den eneste mannen som kunne ha tapt krigen på en ettermiddag. Striden han nå stod overfor var også kritisk, men tidsperspektivet for nederlag var forskjellig – det dreide seg om måneder snarere enn timer. Storbritannias matlagre var i fare, med hvetereservene redusert til bare seks uker og sukker til to. Samtidig var omfattende mangel på ressurser en stor belastning for den industrielle økonomien. Jellicoe formidlet alvoret i situasjonen klart og tydelig til viceadmiral William Sims fra den amerikanske marinen, sendt over før Amerika offisielt erklærte krig ved Franklin Roosevelts initiativ.
