Denne boken tar for seg det kongelige absolutisme på sitt mest ekstreme i moderne europeisk historie, og utforsker hvordan Louis XIVs konsept om personlig storhet og manifestasjonen av Frankrike som en ny supermakt henger sammen. Den analyserer hvordan politiske ideer blir uttrykt gjennom arkitektur som en del av arbeidet med å etablere Versailles som senteret for fransk verdensmakt og kongelig prestisje. I tillegg inneholder boken et personlig narrativ, der leseren får innblikk i den sosiale, kulturelle og økonomiske historien fra denne perioden, sett gjennom livet og verkene til Louis Le Vau. Le Vau, som kom fra en beskjeden familie av håndverkere, var en selvlært arkitekt tidlig i profesjonens historie, med ferdigheter innen både teknisk håndverk og storslått design. Han var en betydelig bidragsyter til de arkitektoniske praktene i Paris, inkludert Louvre, Vincennes, Versailles og College of the Four Nations. Dette ble oppnådd til tross for motstand fra tidens mektige personer som Mazarin og Colbert, samt konstant endring av kongens ønsker, der hver detalj i bygningene måtte gjenspeile hans oppfatning av personlig storhet.
