Marcus Agrippa er essensen av begrepet "høyre hånd". Som stedfortreder for keiser Augustus ledet han kriger, pacifiserte provinser og forskjønnede Roma, samtidig som han spilte en avgjørende rolle i å legge grunnlaget for Pax Romana som skulle vare i de neste to hundre årene. Til tross for sin betydning og innflytelse, var han alltid klar over at han aldri ville styre under sitt eget navn. Dette valget, og hans manglende evne til å gripe makten utelukkende for seg selv, har fasinert historikere i århundrer. I tenårene innledet Agrippa et livslangt vennskap med Julius Caesars grandnevø, Caius Octavius, et vennskap som skulle forandre verdenshistorien. Etter mordet på Caesar den 15. mars 44 f.Kr. spilte Agrippa en viktig rolle i å støtte sin venn som den avdøde diktatorens arving. Han bygde opp sitt rykte som en modig admiral ved å beseire Sextus Pompeius både ved Mylae og Naulochus (36 f.Kr.), og hans suksesser kulminerte i den skjellsettende slaget ved Actium (31 f.Kr.), hvor han eliminerte Marcus Antonius og dronning Cleopatra som rivaler. Agrippa viste også sitt militære talent til lands ved å sette en stopper for blodige opprør.
