Boken "NATO and Warsaw Pact Tanks of the Cold War" skrevet av Michael Green gir en grundig og fascinerende innsikt i det panserkjøretøyene som preget den kalde krigen. Med USA i spissen og støttet av flere vestlige europeiske nasjoner, ble NATO dannet i 1949 som et svar på den sovjetiske trusselen. Som en motvekt organiserte Sovjetunionen Warszawapakten i 1954. Hovedkomponenten i bakkestyrkene til begge allianser var deres stridsvogner (MBT). Begge sider startet med rustninger fra andre verdenskrig; NATO benyttet blant annet Sherman mellomvogn samt M26 Pershing, sammen med den britiske Centurion og den tunge Conqueror. På den andre siden av jernteppet benyttet sovjeterne T-34-85 mellomvogn og IS-2 og IS-3 tunge stridsvogner, som senere ble erstatet av T-10. Videre fulgte T-54, T-55 og den 155mm bevæpnede T-63 i 1965. De siste MBT-ene fra Warszawapakten som ble utviklet under den kalde krigen var T-64, T-72 og T-80, alle med 122mm hovedbestykning. Samtidig implementerte NATO-nasjoner et bredt utvalg av MBT-er, inkludert den mye brukte Patton-serien fra USA (M46 til M48), britiske Chieftain (1963) og Challenger (1982), samt franske AMX-13 (1950) og AMX-30. Fra 1963 ble også den tyske hæren, Bundeswehr, utstyrt med moderne stridsvogner. Denne boken er et viktig verk for alle som er interessert i militærhistorie, teknologi og den politiske dynamikken som formet det 20. århundre.
