Elleve år etter at Reinhard Gehlen, lederen av Adolf Hitlers militære etterretningsenhet for Østfronten, trådte frem fra sitt skjul for å overgi seg til amerikanske styrker, hadde han, med hjelp fra CIA, skapt et legendarisk bilde av seg selv som grunnlegger og første president av det tyske forbundets etterretningstjeneste. I denne rollen ansatte han mange av de samme Wehrmacht- og SS-offiserene som han hadde tjenestegjort sammen med under andre verdenskrig. Gjennom hele karrieren, både før og under krigen, hadde Gehlen vært for travel og dedikert til å søke rampelyset. Etter Tysklands nederlag, da han skiftet lojalitet til CIA og senere ble leder av Bundesnachrichtendienst, ble han en mann som Hugh Trevor-Roper beskrev som en som 'alltid beveget seg i skyggene'. For noen, var det tyske etterretningsnettverket som Gehlen kontrollerte siden 1942, en del av en ubrutt tradisjon som gikk tilbake til Bismarck-tiden. For mange var Gehlens rolle i denne historien både fascinerende og kontroversiell.
