Da Sulla, en brutal diktator, tok makten i Roma i 82 f.Kr. etter en blodig borgerkrig, var det mange som nektet å akseptere hans styre, inkludert den unge offiseren Quintus Sertorius. Sertorius flyktet først til Afrika og deretter til Spania, hvor han allierte seg med de lokale innbyggerne som hadde vært grovt undertrykket av en rekke korrupte romerske guvernører. Ved å utvikle en enestående evne til geriljakrigføring, påsto Sertorius at han fikk guddommelig veiledning fra Artemis via en hvit hjort han holdt. Han kom nær ved å drive romerne fullstendig ut av Spania. Roma svarte på trusselen ved å sende forsterkninger, ledet av den unge generalen Gnaeus Pompey, som senere ble kjent som Pompey den Store. Den episke kampen mellom disse to storhetene representerer et imponerende eksempel på antikkens strategi og taktiske manøvrer. Sertorius, som var massivt underlegen i antall, forble ubeseiret på slagmarken, men ble til slutt myrdet av misunnelige underordnede som ikke kunne måle seg med Pompey. Dette markerte slutten på hans bemerkelsesverdige motstand.
