Sparta har alltid fascinert mennesker, både i antikken og i dag. Spartanske krigere blir ofte fremstilt som archetypiske helter: edle, kortfattet, totalt fryktløse og uovervinnelige mot smerte og ubehag. Studiet av Sparta er ikke bare interessant fordi de i stor grad levde opp til denne heroiske forestillingen. Den gamle byen Sparta var også preget av kontraster. Mens vi beundrer deres fysiske styrke og tapperhet i motgang, er det umulig å overse at de systematisk mishandlet sine egne barn. På den annen side ga de borgerkvinner rettigheter som var uten sidestykke i Europa helt frem til moderne tid, samtidig som de påførte sine erobrede folkeslag en brutal terrorregime. Selv om Sparta ble idealisert av sine samtidige i Athen, spesielt av Sokrates, var byen nesten blottet for intellektuelle prestasjoner. Philip Matyszak dykker ned i to sentrale temaer: hvordan Sparta utviklet seg til å bli det unike samfunnet det var, og hvordan byen vokste fra en liten peloponnesisk landsby til å bli Hellas' militære stormakt. Hovedfokus for Matyszak er imidlertid på den spartanske hopliten, den elitekrigeren som symboliserte Spartas storhet.
