Opprinnelig utviklet for å støtte infanteriformasjonene i Tysklands pansrede divisjoner, ble Pzkpfw IV mediumtank stadig mer brukt som en tankjeger etter hvert som sterkere og bedre pansrede fiendtlige kjøretøy dukket opp. Ved slutten av 1943, til tross for introduksjonen av Tiger- og Panther-tankene, kunne man si at Pzkpfw IV var den mest betydningsfulle tanken, i hvert fall numerisk, i Wehrmacht sitt arsenale. Denne tanken var mekanisk pålitelig og relativt billig å produsere. Den store akselavstanden og omkretsen på tårnet lot seg enkelt oppgradere med minimal forstyrrelse i produksjonen, noe som gjorde det mulig å tilpasse den til flere forskjellige roller, inkludert selvgående anti-tank kanon, luftvernkanon, brolegger og pansret bergingskjøretøy. Selv om monteringen av Pzkpfw IV offisielt ble avsluttet mot slutten av 1944, da tanken hadde mistet støtte hos Hitler, ble produksjonen snart gjenopptatt og fortsatte frem til de siste dagene av konflikten. I Dennis Olivers nyeste bok utforskes historien og utviklingen av denne ikoniske stridsvognen.
