Kort tid etter det overraskende bombetoktet mot Pearl Harbor sent i 1941 ble over 70.000 amerikanske og filippinske soldater tatt til fange av japanerne på Filippinene. For disse unge mennene utviklet det seg en opplevelse som mange militærhistorikere beskriver som en av de mest barbariske krigsforbrytelsene i historien. Likevel bærer historien preg av uovertruffen heltemot og overlevelsesvilje. Ifølge den japanske krigsfilosofien _Bushido_, hadde en soldat som ble tatt til fange, fått æren sin krenket, noe som førte til at fangene ble behandlet med ekstrem forakt. Andre løytnant Patrick Rafferty og hans medsoldater, kjent som "Battling Bastards of Bataan", hadde i realiteten mistet retten til å bli behandlet humant i øynene på sine fangetoktere. De ble tvunget til å marsjere barføtt over 105 kilometer i en ubarmhjertig varme uten tilgang på vann eller mat, og menn ble regelmessig henrettet dersom de viste tegn på å bremse ned bevegelsen mot interneringsleiren. Estimater antyder at nærmere 18.000 menn kan ha mistet livet under denne forferdelige marsjen.
