Slaget ved Sekigahara er ansett som den største samurai-bataljen i historien. Japan hadde i lang tid vært preget av borgerkrig inntil Oda Nobunaga tok kontrollen. Etter Nobunagas død, forårsaket av en forræderisk general, kom Toyotomi Hideyoshi til makten. Hideyoshi fullførte foreningen av Japan og innførte en periode med fred. Etter hans død i 1598 oppsto det et maktspill mellom de som var loyale mot Toyotomi-familien og de som støttet Tokugawa Ieyasu, den nest mektigste krigsherren. Uten Hideyoshi's lederskap begynte Ieyasu å ta grep som vekket motstand hos flere av sine samtidige, og snart var hele landet delt i to store hærer, Øst og Vest. På den loyalistiske siden ledet Ishida Mitsunari, som samlet omkring 130,000 samurai, mens Tokugawa hadde bare 80,000 under sitt banner. Begge parter hastet for å sikre seg strategisk viktige veier og slott, og disse angrepene og beleiringene kulminerte i det avgjørende slaget ved Sekigahara. Slaget, som fant sted den 21. oktober 1600, varte i kun seks timer.
