Folket vi kjenner som kelterne var en jernalderkultur som hadde sine røtter i Sentral-Europa, trolig rundt dagens Ungarn, Sør-Tyskland og Tsjekkia, for omtrent tre tusen år siden. De besto av distinkte stammer som delte et felles språk og kultur, og blomstret frem til de ble møtt av det aggressive og ekspansjonistiske romerske imperiet, som var fast bestemt på å erobre nye territorier. Denne boken kartlegger de mange migrasjonene som kelterne foretok mot vest i århundrene som fulgte, og deres bevegelse inn i de atlantiske kystområdene, spesielt i land som Frankrike, Spania, Portugal, Belgia, Storbritannia og Irland, hvor de i stor grad erstattet de neolitisk folkene som tidligere hadde bodd der. Disse migrasjonene var sjelden fredelige, og som følge av dette ble kelterne ofte oppfattet som krigerske og iboende aggressive. Boken beskriver de mange interne og territoriale konfrontasjonene som fant sted under den romerske perioden. Den forklarer kampmetodene, taktikkene og stilen som preget keltisk krigføring.
