Boken _The Lost Samurai_ av Stephen Turnbull avdekker en fascinerende og hittil ukjent del av Japans legendariske krigerklasse. I nesten hundre år ble japanske samuraier ansatt som leiesoldater i tjeneste for kongene i Siam, Kambodsja, Burma, Spania og Portugal, samt av ledere i det nederlandske ostindiske kompani. Disse samuraiene ble brukt i dramatiske angrep, som kongelige livvakter, som trofaste garnisoner og som villige henrettelsesmenn. Dette førte til utviklingen av et stereotypisk bilde av den fryktede japanske krigeren, som fikk stor innflytelse på hvordan de ble oppfattet av sine oppdragsgivere. Mens kongene i Sørøst-Asia gjerne leide samuraiene på lang sikt som palassvakter, ansatte europeerne dem vanligvis for kortere perioder til spesifikke kamper. I tillegg stolte de sørøstasiatiske monarkene ofte på sine vel etablerte enheter av japanske leiesoldater, mens de europeiske oppdragsgiverne, til tross for beundring, også fryktet dem. I hvert europeisk tilfelle så man en gradvis endring i oppfatningen av samuraienes rolle og betydning.
