I første bind av sin trilogi om Ptolemeerne gir John Grainger en grundig analyse av hvordan Ptolemaios I etablerte dynastiets makt i Egypt etter Aleksander den stores død. Egypt hadde vært uavhengig i størstedelen av det fjerde århundre f.Kr., men ble gjenob erobret av det persiske imperiet på 340-tallet. Denne historiske bakgrunnen er avgjørende for forståelsen av Ptolemeisk historie, ettersom det innebar at Aleksander ble mottatt som en frigjører, og etter tyranniet til Kleomenes ble også Ptolemaios ansett på samme måte. Dette dannet grunnlaget for Ptolemaios' makt. Han søkte å vinne over egypterne, men styrket samtidig sin militære makt med greske nybyggere, hovedsakelig tidligere soldater eller tilgjengelige krigere. Ptolemaios bygde byen Alexandria, men ut fra sine egne behov, ikke de planene som Aleksander hadde lagt. Det imperiet utenfor Egypt ble oppnådd, muligens for forsvarsformål eller rett og slett av grådighet. Ptolemaios tok over Kyrenaika (med vanskeligheter), Kypros og Syria/Palestina. Disse områdene måtte forsvares mot hans rivaler, noe som førte til utviklingen av hans marine og de syriske krigene.
