Da Aleksander den store døde i 323 f.Kr., etterlot han seg et imperium som strakte seg fra Adriaterhavets kyster til fjellene i Afghanistan. Dette imperiet overlevde imidlertid ikke Aleksanders død og brøt raskt sammen i flere etterfølgerstater. Disse statene, som hver for seg var betydelige kongedømmer, dominerte Asia Minor, Hellas, Levanten og Egypt i de påfølgende tre hundre årene. Philip Matyszak sin fortelling fremhever ikke bare den bemerkelsesverdige innflytelsen fra de østlige grekerne innen filosofi, vitenskap og kultur, men retter også fokus mot rivaliseringen, politikken og kampene, både interne og eksterne, som de hellenistiske herskerne stadig var involvert i. Akkurat som i andre sfærer var etterfølgerkongene nyskapende innen militære og diplomatiske områder. Deres kriger og diplomatiske konflikter står faktisk i nær relasjon til de europeiske konfliktene på 1700-tallet og supermaktrivaliseringene i det 20. århundre. Den komplekse samhandlingen mellom disse forskjellige kongedømmene, hver med sin egen karakter, danner grunnlaget for en fascinerende skildring av en epoke preget av både krig og kulturell utvikling.