Da tyskerne invaderte Sovjetunionen i 1941, hadde Den røde hær fire ganger så mange stridsvogner som Wehrmacht, og deres stridsvogner ble ansett for å være overlegne. Likevel vant Wehrmacht grensekampene med en bemerkelsesverdig letthet, og den røde hærens panserstyrker ble i stor grad presset tilbake og nærmest utslettet. Hvordan ble denne seieren oppnådd, og var virkelig de sovjetiske stridsvognene så godt designet som mange har trodd? Disse sentrale spørsmålene besvares av Boris Kavalerchik i denne gripende studien av stridsvogner og pansertaktikk fra de to hærene som sto overfor hverandre i innledningen til krigen på Østfronten. Ved å trekke på tekniske og operative dokumenter fra russiske arkiver, hvor mange var klassifisert inntil nylig og ukjente for vestlige lesere, sammenligner han styrkene og svakhetene ved de forskjellige stridsvognene og måtene de ble brukt av de stridende partene. Hans research vil være en uvurderlig lesning for militærhistorikere som er interessert i utviklingen av pansret krigføring.
