Archibald Wavells liv og karriere er et fascinert emne som spenner over flere viktige historiske perioder. Han oppnådde ikke bare den høyeste militære rang, som feltmarskalk, men ble også utnevnt til jarl og vicekonge av India. Wavells karakter var kompleks og nyansert. Han begynte sin militære tjeneste i Black Watch i 1901, og under første verdenskrig utmerket han seg raskt, etter å ha blitt tildelt Military Cross, selv om han også mistet ett øye i kamp. Etter krigen var han til stede ved Versailles i 1918, og i mellomkrigstiden avanserte karrieren hans med kommandofunksjoner i Brigade og som general, spesielt i Palestina hvor han oppdaget Orde Wingate. Ved utbruddet av andre verdenskrig var han General Officer Commanding-in-Chief (GOC-in-C) for Midtøsten. Wavells tidlige suksesser mot italienerne ble imidlertid etterfulgt av kostbare nederlag i Hellas og Kreta, noe som førte til at han mistet selvtilliten til Churchill, som hadde en helt annen temperament enn Wavell. Senere ble han utnevnt til sjef i India. Etter angrepet på Pearl Harbor ble Wavell utnevnt til Sjøforsvarets øverstkommanderende for det sørvestlige Stillehavet og bar ansvaret for det ydmykende nederlaget i Singapore, et nederlag han raskt innså ikke kunne forhindres. Utfordringer i Burma testet Churchills tålmodighet, noe som resulterte i at Wavell ble fjernet fra sin kommando.
