I ABBY lever jeg i en komplisert situasjon. Jeg er straks forelsket i faren til barnet jeg bærer – men det er ikke mitt barn. Den stille enkemannen, Sigmund Benedictus, er ikke ute etter en langsiktig partner. Som surrogat var avtalen at jeg kun skulle være i England lenge nok til å føde. Først var han altfor selvhøytidelig for min smak, og vi kom ofte i konflikt med hverandre. Sig utfordret mine intensjoner og beskyldte meg for å kun være ute etter penger. Men etter hvert som tiden gikk, begynte han å stole på meg – faktisk ble han beskyttende. Den intense fiendskapen mellom oss utviklet seg til en brennende kjemi, og jeg innså at jeg var i ferd med å bli forelsket i ham. Likevel var tiden min her begrenset, og jeg måtte beskytte hjertet mitt mot den uimotståelige, men sårende eldre mannen som kunne ende med å knuse det. SIG: Da svigerfamilien min foreslo å bruke min avdøde kones egg for å skape et barnebarn, var jeg først ikke helt enig. De påsto at hun på dødsleiet hadde sagt at det var det hun ønsket – men kun hvis jeg var med på det.
