I 1665 raste pesten gjennom London, og over 97 000 liv gikk tapt i denne forferdelige epidemien. Daniel Defoe, som da bare var fem år gammel, trakk senere på sine egne minner og skribentferdigheter for å lage denne gripende beretningen om pesten og dens ofre. 'A Journal of the Plague Year' (1722) følger en fiktiv forteller som dokumenterer den katastrofale utviklingen av pestens herjinger i Londons gater. Her avdekkes en by i omveltning: enkelte gater er mistenkelig tause, mens andre, merker med krysser på dørene, er gjennomsyret av de hjerteskjærende lydene og luktene av menneskelig lidelse. Hver levende innbygger han møter bærer på en skrekkhistorie som skriker etter å bli fortalt.
