I "An Essay Concerning Human Understanding", først publisert i 1690, gir John Locke (1632-1704) en omfattende redegjørelse for hvordan vi tilegner oss kunnskap innen hverdagslige emner, matematikk, naturvitenskap, religion og etikk. Locke avviser teorien om at noe kunnskap er medfødt i oss, og argumenterer for at all kunnskap stammer fra sanseinntrykk og erfaring, som analyseres og utvikles gjennom fornuft. Ved å forsvare disse sentrale påstandene med solid sunn fornuft, presenterer Locke også mange tilfeldige, men svært innflytelsesrike refleksjoner om rom og tid, mening, fri vilje og personlig identitet. Resultatet er et kraftfullt og banebrytende verk som, sammen med Descartes' skrifter, i stor grad la grunnlaget for moderne filosofi.
