I etterkrigstidens Europa var protester en utbredt og viktig del av samfunnslivet. På begge sider av jernteppet, fra Paris til Praha, fra Milano til Wroclaw, mobiliserte vanlige mennesker seg for å kjempe for en bedre fremtid. Denne kampen når sitt mest dramatiske høydepunkt i 1968 og 1989, når massebevegelser feide over Europa og omformet kontinentets historie. I de årene som følger, analyserer Joachim C. Häberlen hvordan nye bevegelser oppsto og endret måten vi protesterer på. Aktivisme utviklet seg fra tradisjonelle demonstrasjoner til mer kreative tilnærminger som husokkupasjoner, 'happenings' og camping på kjernekraftverk. Boken gir en grundig og tilgjengelig fremstilling av denne fascinerende perioden, og understreker hvordan folk protesterte på unike og nyskapende måter, hver med sitt eget budskap om håp og forandring.
