I etterkrigstidens Europa var protestene allestedsnærværende. På begge sider av jernteppet, fra Paris til Praha og fra Milano til Wroclaw, strømmmet vanlige mennesker ut i gatene for å kjempe for en bedre fremtid. Disse innsatsene nådde sitt mest dramatiske høydepunkt i 1968 og 1989, da massebevegelser feiet over Europa og endret kontinentets historie. I årene mellom ble det, ifølge Joachim C. Häberlen, skapt nye bevegelser som omformet måten folk protesterte på. Aktivismen gikk utover de tradisjonelle demonstrasjonene og omfattet alt fra okkupasjoner til 'happenings' og camping ved atomkraftverk. Folk protesterte på innovative måter, og deres stemmer ble et vitnesbyrd om en utopisk drøm som fortsatt er verdt å kjempe for. Dette er en grundig og lettlest fremstilling av venstreorientert aktivisme i Vesten og motstanden mot sovjetisk stil kommunisme i Østen.
