Frantz Fanons drøfting av rasisme og kolonialisme er et viktig bidrag til forståelsen av den svarte opplevelsen i en hvit verden. Gjennom sin sterke og dynamiske kritikk av rasisme, viser Fanon hvordan kolonialismens ofre internaliserer fordommene fra sine undertrykkere, og til dels tar på seg de 'hvite maskene' som symboliserer denne undertrykkelsen. Med utgangspunkt i egne erfaringer og sin bakgrunn som psykoanalytiker, belyser han de psykologiske konsekvensene av rasisme på individet. Dette arbeidet har befestet Fanons posisjon som en revolusjonær tenker mot kolonialisme. Boken er ofte beskrevet som vanskelig å legge fra seg, og den gir et sterkt innblikk i en intens og sårbar psyke, der grensene mellom effektivt sinne og fortvilelse er tynne. Kritikerne har vært klare på at Fanons skarpe og klare språk fanger leseren i det han formidler, og han setter en lys på det indre teateret av rasisme som fortsatt er relevant i dag.
