Boys in Zinc av Svetlana Alexievich gir en gripende innsikt i de traumatiske opplevelsene fra den sovjetiske krigen i Afghanistan, som raste fra 1979 til 1989. I en periode der tusenvis av liv gikk tapt på begge sider, presenterer boken et ufiltrert bilde av krigens brutalitet. Mens Sovjetunionen formaliserte sin tilstedeværelse som en 'fredsbevarende' oppdrag, ble de døde transportert hjem i forseglede sinkkister. Alexievich fletter sammen de personlige vitnesbyrdene fra soldater, leger, sykepleiere, mødre, koner og søsken, som alle formidler de dype og varige effektene krigen har hatt på dem. Gjennom disse fortellingene avdekker hun ikke bare de grusomme realitetene i den sovjetisk-afghanske konflikten, men også de små, hverdagslige øyeblikkene av skjønnhet som fortsatt finnes. Boken tar også for seg de påtrengende skammene som de tilbakevendende veteranene opplever, samt bekymringene til de som ble værende hjemme. Første gang utgitt i Sovjetunionen i 1991, utløste Boys in Zinc betydelig debatt for sin rå og uforbeholdne fremstilling av krigen.
