«Bekjennelser av en engelsk opiumspiser» er et mesterverk innen selvbiografisk litteratur, og regnes muligens som den første litterære memoaren om avhengighet. Denne utgaven fra Penguin Classics er redigert med en innledning av Barry Milligan. I verket gir Thomas De Quincey en bemerkelsesverdig skildring av både glede og smerte ved å tilbe ved 'Opium-kirken'. De Quincey inntok daglig store mengder laudanum, datidens lovlige smertestillende middel, og hans selvbiografi om avhengighet beskriver på en gripende måte de surrealistiske visjonene og hallusinatoriske nattevandringene hans gjennom London, sammen med marerittene, fortvilelsen og paranoiaen han ble offer for. Resultatet er et verk der effekten av rusmidler og naturen av drømmer, hukommelse og fantasi veves sammen på en uanstrengt måte, og som beskriver i nært detalj de sinnstilstandene som er både lystbetonte og smertefulle, unike for opium. «Bekjennelser av en engelsk opiumspiser» har skapt en bro mellom kunstnerisk selvuttrykk og avhengighet, og har dermed banet vei for senere generasjoner av litterære misbrukere.
