Edward IV, en ung og karismatisk mann med betydelig sjarm, greide i 1461 å usurpe den engelske tronen som earl av March, kun atten år gammel. Hans styring kom under den første og mest intense fasen av Roseskrigene, en periode preget av både konflikt og endringer. De påfølgende årene har blitt beskrevet som en gullalder. A. J. Pollard argumenterer imidlertid for at Edward var en mann med begrenset visjon; han lot sjarmen sin ta overhånd og unnlot å bygge et solid grunnlag for sin egen dynasti. I denne boken utforsker Pollard dybden av Edwards lederskap og de mulighetene som ble tapt under hans regjeringstid.
