I 'Eichmann in Jerusalem' gir Hannah Arendt en grundig og dokumentert analyse av rettssaken mot Adolf Eichmann, en av de mest fremtredende lederne i det tyske naziregimet. Boken ble først publisert som en serie artikler i The New Yorker i 1963, og den reviderte utgaven inneholder materiale som ble kjent etter rettssaken, i tillegg til Arendt's etterord som kommenterer kontroversene boken skapte. Dette verket representerer en bemerkelsesverdig journalistisk prestasjon fra en intellektuell av stor innflytelse, og det stiller spørsmål ved noen av de mest betente temaene fra det 20. århundre. Med en innledning av Amos Elon, tar 'Eichmann in Jerusalem' for seg det største problemet i vår tid - menneskets rolle innenfor moderne totalitære systemer, noe som også er bekreftet av Bruno Bettelheim i The New Republic. Boken er både sjokkerende og informativ, og tilbyr en nøye og ubarmhjertig fremstilling av denne urovekkende episoden i historien.
