Med Berlinmurens fall i 1989 forsvant den kalde krigens trussel som hadde preget andre halvdel av det 20. århundre. Dette fikk Vesten til å se optimistisk mot fremtiden, men samtidig med en ny usikkerhet. "The End of History and the Last Man" var den første boka som ga et bilde av hvordan det nye århundret ville se ut. I verket presenterer Francis Fukuyama en dristig gjennomgang av utfordringene og problemene moderne liberale demokratier står overfor. Han analysert hendelsene som nettopp hadde utspilt seg, samtidig som han forutså hva som ville komme. Nå, med et nytt etterord som gir oppdaterte perspektiver, argumenterer Fukuyama for at det sentrale spørsmålet fortsatt er det samme: Finnes det politiske og økonomiske modeller som kan utfordre liberalt demokrati som den beste måten å organisere menneskesamfunn på? Fukuyama forblir skeptisk. Med en grundig tilnærming til temaer som religiøs fundamentalisme, politikk, vitenskapelig utvikling, etiske koder og krig, er "The End of History and the Last Man" like engasjerende i dag som da den først ble utgitt - og like provoserende.
