Med overgangen til det 20. århundre begir Minke, en av de få europeisk utdannede javanske, seg optimistisk ut på et nytt kapittel i byen Betawi. Med sin innmelding på medisinstudiet og muligheten til å møte nye mennesker, er det klare tegn på at han kan legge fortidens tragedier bak seg. Imidlertid er det ikke mulig for Minke å rømme fra sin fortid eller fra sin situasjon som en del av et undertrykket folk under utenlandsk herredømme. Når verden hans begynner å smuldre, samler Minke en liten, men engasjert gruppe rundt seg for å kjempe mot kolonial utnyttelse. I løpet av denne kampen opplever Minke kjærlighet, vennskap og svik, som får tragiske følger. Han går fra å ønske å forstå verden sin til å ønske å endre den. Pramoedyas litterære genialitet kommer igjen til uttrykk gjennom de bemerkelsesverdige karakterene som befolker romanen, og i hans skildring av et folks smertelige fremvekst fra kolonial undertrykkelse og tradisjonens lenker.
