Ingen filosof har hatt en høyere oppfatning av kunst enn Hegel, men ingen har vært så dypt pessimistisk med tanke på dens framtid. Dette til tross for at han levde i den tyske gullalderen preget av storheter som Goethe, Mozart og Schiller. Der kunstnerne fra klassisk Hellas kunne oppnå en perfekt fusjon mellom innhold og form, står moderniteten overfor kompliserende - og til slutt hemmede - spørsmål. Kristendommens etiske normer for avsideshet har kompromittert det umiddelbare forholdet mellom mennesket og virkeligheten, mens ironisk distanse har fremmedgjort ham fra sine dypeste følelser. Hegels 'Introductory Lectures on Aesthetics', som ble holdt i Berlin på 1820-tallet, er i dag ansett som et lidenskapelig argumentert verk som utfordret kunstens evne til å reagere på den moderne verden.
