Tittelen 'Kusamakura', som bokstavelig talt betyr 'Gresspude', gir et innblikk i Natsume Sosekis fremstilling av en kunstner som tar avstand fra konvensjoner og logikk, samt unngår følelsesmessig involvering. Hovedpersonen forsøker å leve som en eremitt, der han bruker andre mennesker som stimuli for sine sanser og refleksjoner. Denne kunstneren er både flytende i sin poesi og produktiv i sitt skapende arbeid, men han klarer ikke å male, selv om han finner et vennskap med en vakker ung kvinne som er skilt. I lang tid holder han følelsesmessig avstand fra henne, men en dag oppdager han medfølelse i blikket hennes, noe som gjør at han endelig kan male henne. Dette møtet gjenoppretter også de følelsesmessige strømmene han tidligere har forsøkt å unngå og avslutter hans tilbaketrekking fra omverdenen. Sosekis nydelige og haiku-inspirerte roman er fylt med hans egne tanker om kunst og natur, og bidro til å etablere romanen som en sentral litterær sjanger i Japan.
