I "Mass Psychology og analysen av 'jeg'et'" utforsker Sigmund Freud ideen om 'massepsykologi', og hans oppdagelser skulle vise seg å være profetiske i årene som fulgte. Freuds religiøse vantro blir ofte lett betraktet som den typiske vitenskapelige rasjonalismen som preget intellektuelle på tidlig 1900-tallet, men han avviste den høystemte humanismen som var utbredt blant hans samtidige. Skrifter som "En religiøs opplevelse" og "Fremtiden som illusjon" bygger videre på tidligere arbeider som omhandler den iboende barbarismen i den siviliserte sjelen. Dessuten dykker "Moses mannen" og "Monoteistisk religion" ned i religionens og rasisme sin opprinnelse, og konkluderer med at disse fenomenene er uatskillelig knyttet sammen. Denne bemerkelsesverdige samlingen viser Freud både i sitt mest radikalt pessimistiske lys og i sitt modigste, der han konfronterer sine egne troer, sine forutsetninger og sin egen identitet.
