«Mexico City Blues» av Jack Kerouac er hans mest betydningsfulle og emblematiske diktverk. Med sine 242 løst sammenkoblede 'kora', utforsker boken temaer som liv og død, spiritualitet, jazzimprovisasjon, minner, fantasier og drømmer. Alle disse elementene er vevd sammen med bluesens rytme, noe som gir verket en surrealistisk og helhetlig karakter. Kerouac beskriver seg selv som en 'jazzpoet som blåser en lang blues under en ettermiddags jam-sesjon på søndag'. Hans stil er preget av spontanitet og frihet, noe som gjør diktningen både livlig og original. Ifølge Allen Ginsberg er dette 'en spontan bop-prosidi og original klassisk litteratur', mens New York Herald Tribune bemerker hvordan Kerouacs setninger ofte utvikler seg i tempestøse sveip og virvler, og til tider kan være preget av den rike musikken til både Gerard Manley Hopkins og Dylan Thomas.
