Matsuo Basho er anerkjent som en av de største japanske poetene og mesteren av haiku. Som buddhistmunk og livslang reisende utforsker han i sine dikt de dype forbindelsene mellom mennesket og naturen. Bashos poesi er preget av 'karumi', en letthet i uttrykket, som harmonerer med den zen-buddhistiske ideen om enhet med skapelsen. Hver haiku tar leseren med ut i naturens mangfold – fra kirsebærblomstens skjønnhet til den lekne frosken, fra sommerkveldens lys til vinterens stillhet. Disse bildene skaper en kontrast som fremhever menneskelig livs smålighet i møte med naturens storhet og dramatikk. Basho satte pris på ensomhet og levde et liv uten mange materielle eiendeler. Hans dikt er produsert av et observant blikk og et meditativt sinn, fri fra materialisme og fullt opplivet av den omgivende verdens skjønnhet.