I 1852 ble "Pierre" av Herman Melville utgitt, og ble straks møtt med en bølge av negativ kritikk. New York Herald oppsummerte leserens opplevelse med ord som "en lang, hjerneblaffende og sjelforvirrende tvetydighet", og tegnet et bilde av en labyrint uten ledetråder, skrevet i en stil som minnet om Melvilles egen. Den tidens kritikere var enige i å beskrive verket som en "død fiasko" og et "litterært hodebry". Men i dag anerkjenner moderne kritikere at historien om Melvilles idealistiske unge helt faktisk fungerer som en skarp satire over samfunnets problemer. Boken tar for seg komplekse temaer, og utforsker dilemmaene til en ung mann som søker mening og identitet i en uoversiktlig verden. "Pierre" er ikke bare et litterært verk, men også en tidløst relevant refleksjon over menneskets indre konflikter.
