«Plays Pleasant» av George Bernard Shaw er en samling av noen av hans mest strålende komedier, hvor han belyser de absurde sidene av viktorianske holdninger til heltemot, krig og imperier. I stykket «Arms and the Man» blir vi vitne til en burlesk fremstilling av de romantiserte forestillingene om krig, hvor kontrasten mellom den modige lederen Sergius og den pragmatiske leiesoldaten Bluntschli avdekker en dypere sannhet om heltemot. Shaw setter søkelys på naiv idealisme i «Candida», hvor en ung poet blir hjerteknust av en sosialistisk preachers kone. Videre illustrerer «The Man of Destiny» en kvass og vittig ordveksling mellom Napoleon og en mystisk dame, mens det sprudlende stykket «You Never Can Tell» viser hvordan tilfeldighetene bringer en delt familie sammen igjen. Til tross for at Shaw ønsket at «Plays Pleasant» skulle være mildere komedier enn de i den tilhørende samlingen «Plays Unpleasant», er deres profetiske satire fortsatt skarp og provoserende, noe som viser Shaw's unike evne til å kritisere samfunnsnormer med humor og innsikt.