Rose Gold Watts har i hele sitt liv trodd at hun var syk. I atten år har hun ment at hun trengte sondeernæring, operasjoner og rullestol. Men sannheten viser seg å være en annen: moren hennes er en mester i å lyve. Etter å ha tilbrakt fem år i fengsel, er Patty Watts endelig fri. Hennes største ønske er å legge fortiden bak seg, få til en forsoning med datteren som vitnet mot henne, og ta seg av sitt nyfødte barnebarn. Når Rose Gold samtykker til at Patty kan flytte inn hos henne, ser det ut til at deres forhold er på bedringens vei. Hun har ventet lenge på at moren skal komme hjem. Men er hun fortsatt den medgjørlige unge jenta hun en gang var? Og har Patty virkelig til hensikt å legge gammel strid bak seg? For hvis mødre aldri glemmer, så tilgir aldri døtre. Dette er en gripende fortelling om besettelse, forsoning og hevn fra en imponerende ny stemme innen litteraturen.