Romola, en av George Eliots mest ambisiøse og fantasifulle romaner, finner sted i renessansens Firenze, i en tid preget av kaos og maktkamp etter at den mektige Medici-familien ble tvunget til å forlate byen. Midt i denne turbulente perioden oppstår den entusiastiske religiøse reformatoren Savonarola, som får makten over byen. Hovedpersonen, Romola, er en hengiven datter av en blind lærde, gift med den kløktige, men til slutt svikefulle Tito. Hans bedrageri, både i kjærlighet og politikk, truer med å ødelegge alt hun setter pris på, og fører henne til nødvendigheten av å bryte ut for å finne sin egen vei i livet. Eliot beskrev fortellingen som 'skrevet med mitt beste blod', og Romolas intellektuelle og åndelige oppvåkning fremstår som en gripende skildring av en utopisk heltinne, som utspiller seg mot en bakgrunn av historisk uro.
