Denne studien undersøker utviklingen av den russiske staten fra det 9. århundre til 1880-tallet, og dens unike rolle i håndteringen av det russiske samfunnet. Russlands utvikling skiller seg markant fra resten av Europa. De geografiske forholdene skapte en naturlig fattigdom som gjorde det svært utfordrende å etablere et effektivt regime. I stedet oppsto en 'patrimoniell' stat, hvor landet ble sett på som tsarens personlige eiendom. Boken beskriver hvordan dette regimet utviklet seg og analyserer den politiske atferden til de viktigste samfunnsgruppene: bønder, adel, borgerskap og geistlighet, og forklarer hvorfor disse gruppene ikke klarte å motstå den økende absolutismen fra tsaren. Kun intelligentsiaen var i stand til å hevde seg mot denne utviklingen, og boken viser hvordan Russland, i sitt forsøk på å møte denne utfordringen, utviklet seg til en byråkratisk politistat.
