Denne utvalgte samlingen av John Donnes mest gripende prosa avslører at mannen som hovedsakelig huskes for sin poesi, også var en dyktig prekener og en prosa-forfatter av bemerkelsesverdig styrke. I tekstene utforsker han de metafysiske sammenstøtene mellom poesi og religion, selvmord og plikt, samt det sekulære og det åndelige som preget hans tid. Boken er redigert av Neil Rhodes, som også har skrevet en innledning og kommentarer.
