Før han gav ut de sanselige og skandaløse diktene i Les Fleurs du Mal, hadde Charles Baudelaire allerede oppnådd anerkjennelse som en direkte og vittig kritiker av kunst og litteratur. Denne stimulerende utvalgte samlingen av hans kritiske skrifter avslører ham som en tilbeder av skjønnhet, og belyser hans overbevisning om at jakten på dette idealet må være avgjørende i kunstnerisk uttrykk. Anmeldelser av utstillinger diskuterer verk av store malere som Delacroix og Ingres med fascinerende detaljer, mens essayet 'Of Virtuous Plays and Novels' viser Baudelaire som en hevngjenger i forsvaret av sann kunst. Hans skrifter om Poe, Flaubert og Gautier gir et dyptgående innblikk i andre kunstneres verk, mens hans enkle dykk inn i musikkritikk, 'Richard Wagner og Tannhäuser i Paris', viser en skarp bevissthet om den magiske kraften av musikkens suggestivitet.
