Da demokratiet vokste frem i Athen rundt 460 f.Kr., ble offentlig tale en uunngåelig ferdighet, ikke bare for politikere i forsamlinger og råd, men også for vanlige borgere i rettssaker. Som et svar på dette behovet, utviklet teknikken for retorikk seg raskt, og resulterte i en rekke praktiske håndbøker for den interesserte. Mens mange av disse verkene var lite mer enn samlinger av debatttriks, hadde 'Kunsten med retorikk' et langt dypere formål. Her etablerer Aristoteles (384-322 f.Kr.) metodene for uformell resonnement, gir den første estetiske vurderingen av prosa-stil, og tilbyr grundige observasjoner om karakter og følelser. 'Kunsten med retorikk' har hatt enorm innflytelse på senere vestlig kultur og utgjør en fascinerende betraktning av overbevisningens og sofisteriets kraft, samt en overbevisende veiledning til prinsippene bak oratorisk dyktighet.
