I 1979 er jeg tre år gammel, og som med alle frokoster i oppveksten, begynner det med at mor børster håret mitt. Dette er en seremoni hvor jeg må sette meg ned på den second-hand, blomstrete sofaen og lene meg frem, som om jeg presenterer meg for likvidasjon. For Sathnam Sanghera var det å vokse opp i Wolverhampton på åttitallet en forvirrende opplevelse. På den ene siden var dette glade dager med George Michael mixtapes, Dallas på TV, og hvis han var heldig, fikk han av og til en Bounty-sjokolade. På den andre siden var det hans gardrobe med rutete kjoler, hans 30 pence i timen-jobb på det lokale syfabrikken, og den kontinuerlige utfordringen med å knyte den perfekte topknuten. I tillegg var det familien hans, hvis rare og ofte vanskelige oppførsel han tok for gitt, inntil han som 24-åring gjorde en oppdagelse som forandret alt han trodde han visste om dem. Utstyrt med bemerkelsesverdig mot og en herlig sans for humor, legger han ut på en reise for å forstå sin fortid og sin identitet.
