I "The Decay of Lying" tar Oscar Wilde i bruk sin decadent ideologi for å utfordre og avvise publikums "normale" oppfatninger av natur, kunst og moral. Gjennom en Platonsk dialog fremstilles Wildes syn på liv og kunst, der karakteren Vivian inntar Wildes egen stemme. Wildes mål er å snu verdiene på hodet og dermed undergrave det etablerte. Han påstår at det er samfunnet som tar feil, ikke han selv. Med et mangfold av eksempler - fra antikkens greske skulpturer til moderne malerier - skaper Oscar Wildes strålende essay en vittig og paradoxal verden, der den eneste kunsten verdt å elske er den som er bygget på fullstendige usannheter.
