De tidlige kristne munkene kjent som ørkenfedrene levde i avsondrethet i de ugjestmilde ørkenene i Egypt, Palestina og Syria. I motsetning til den formaliserte og offisielle teologien til kirkelige 'grunnleggere', var ørkenfedrene vanlige kristne som valgte å avstå fra verden for å leve liv preget av avholdenhet, faste, vigil, bønn og fattigdom som et direkte og enkelt svar på evangeliet. Deres visdom og kloke råd ble først nedtegnet på 300-tallet og består av åndelige veiledninger, anekdoter og parabler. Læresetningene og livshistoriene til ørkenfedrene har ikke bare inspirert poesi, opera og kunst, men har også gitt åndelig næring og et forbilde for klosterliv.
