I midten av 400-tallet f.Kr. ble Athen styrt av demokratisk styre, der makten lå i evnen til å fange folks oppmerksomhet og påvirke mengden i forsamlingen. Sophistene var de som mestret kunsten av retorikk og forsto betydningen av å omforme effektivt resonnement til overbevisende offentlig tale. Deres undersøkelser - som omhandlet kvinnens stilling, slaveri, skillet mellom grekere og barbarians, eksistensen av guder, opprinnelsen til religion, samt spørsmålet om dyder kan læres - la grunnlaget for de innsiktene som den påfølgende generasjonen av tenkere, som Platon og Aristoteles, skulle videreføre.
