Lucretius' diktverk "Om tingenes natur" er en bemerkelsesverdig blanding av vitenskapelig og filosofisk diskurs, kombinert med noe av den mest imponerende poesi som noensinne er skrevet. Med en intens moralisk overbevisning viser han menneskeheten at det ikke finnes noe å frykte i døden; sjelen er dødelig, og både verden og alt i den styres av naturens mekaniske lover snarere enn av guder. Gjennom å gripe dette budskapet kan mennesket oppnå indre fred og lykke. Lucretius bygger sine argumenter på den atomteorien som ble utviklet av den greske filosofen Epicurus. I sitt verk utforsker han videre emner som sansing, seksualitet, kosmologi, meteorologi og geologi, og hvert av disse temaene blir tilgjengeliggjort og mer tiltalende gjennom den poesi han bruker til å illustrere sine poenger.