Pre-Raphaelite-bevegelsen ble etablert i 1848 og opplevde sitt høydepunkt på 1860- og 1870-tallet. Denne kunstneriske retningen ble sterkt påvirket av de da lite kjente dikterne Keats og Blake, samt nasjonalhelter som Wordsworth, Shelley og Coleridge. Pre-Raphaelite-poesien beskriver hva som kan kalles 'den etherealiserte sansen', et begrep lansert av Antony Harrison, og bidro til å popularisere ideen om l'art pour l'art – kunst for kunstens skyld. Mens samtidige realistiske romaner fra viktoriansk tid ofte fokuserte på de harde realiteter ved industrialiseringen, var Pre-Raphaelite-diktene mer opptatt av abstrakte temaer som romantisk kjærlighet, kunstnerisk inspirasjon og seksualitet. Bevegelsen fikk også senere oppmerksomhet fra estetene og dekadentene som Oscar Wilde, Aubrey Beardsley, og Ernest Dowson, samt poeter som Gerard Manley Hopkins og W.B. Yeats.