Horace Rumpole avviser nok en gang en invitasjon til å bytte ut livets gleder og sorger som forsvarsadvokat ved Old Bailey mot velbehaget i solfylte strøk, der pensjonister slapper av på strendene. I stedet velger han å nyte de perleformede boblene fra Chateau Pommeroys ordinære claretvin, den kalde stemningen fra 'hun som må bli adlydt', og sin ekstraordinære rolle som den troendes forsvarer: 'Aldri unnlat å påberope deg skyld'.
