I skjæringspunktet mellom psykologi og religion finner vi dette banebrytende verket som anvender vitenskapelige metoder på et område preget av abstrakte teorier. William James hevder at individuelle religiøse opplevelser, fremfor prinsippene til organiserte religioner, utgjør ryggraden i verdens religiøse liv. Han tar for seg temaer som konvertering, anger, mystisisme og helgenliv, og hans observasjoner av faktiske, personlige religiøse erfaringer styrker denne tesen. I innledningen diskuterer Martin E. Marty hvordan James' pluralistiske syn på religion førte til hans bemerkelsesverdige toleranse for ekstreme former for religiøs atferd, hans utfordrende og ordknappe teorier, samt hans velkomne fravær av pretensjoner i sine betraktninger om individet og det guddommelige.
